Den endelige oversikten forteller mye om hvilke muligheter du har  

Her får råd om hvordan du kan gjøre oversikten ferdig og hvordan du kan bruke den videre.  

Det er for eksempel lettere å forhandle ned gammel gjeld enn ny gjeld. Andel gjeld fra offentlige innkrevers Skatteetaten sammenlignet med private inkassoselskap kan også være interessant.  Da har det også betydning hva slags krav du har fra Skatteetaten.  Se mer om dette under prioriteringer.  

Slik lager du gjeldsoversikten 

Kreditor: Her fyller du inn hvem du skylder penger opprinnelig, enten det er lån, varer, tjenester, bøter eller erstatninger. Det kan være et telefonselskap, en bank, Lånekassa, en huseier – eller foreldrene dine. 

Inkassoselskap: Hvis regninger og andre krav ikke blir betalt, blir det ofte sendt videre til et inkassoselskap. Jobben deres er å kreve inn gjeld. I Norge er det rundt 100 private inkassoselskap og noen offentlige innkrevere. 

Saksnummer: Alle krav blir utstyrt med et saksnummer som blir brukt av inkassoselskapene. Dette nummeret skal stå på oversikten du får fra inkassoselskapet, og det kan være lurt å ha dette foran deg hvis du tar kontakt for å diskutere en sak. 

Original dato: Dette er datoen for når kravet oppstod, altså den dagen du skulle betalt en telefonregning, husleie eller fikk en bot. Den trenger ikke være nøyaktig, men det er fint å vite omtrent hvor gammel gjelden er når du skal vurdere ulike løsninger. 

Hovedstol: Også kalt hovedkrav. Dette er den opprinnelige summen, altså hvor høy telefonregninga, husleia eller boten var den dagen du fikk den. Noen klarer for eksempel å forhandle slik at de bare betaler hovedstol. 

Saldo: Denne kolonnen viser hvor høyt kravet er i dag, etter at renter og andre kostnader er lagt på det opprinnelige kravet. Noen krav vokser raskere enn andre, særlig på grunn av høye renter. Kredittkort har svært høy rente.