Løsninger

Hva som kan være løsningen på gjeldsproblemet ditt avhenger av din spesielle gjeldssituasjon. Faktorer som blant annet størrelsen på gjelden, inntekten, gjeldens alder, bakgrunnen din og livssituasjonen e rmed i vurderingen. Det er derfor viktig at du har god oversikt over gjelden før du starter på løsningene. Hver situasjon og hver løsning er ulik

Hva gjør du når?

Ulike situasjoner gir ulike muligheter.

  • Det fins håp likevel. Det er lurt å be om bero først.  Om du regner med å få et overskudd etter hvert kan du da se på andre løsninger. Det er også mulig å få innvilget gjeldsordning som en endelig løsning selv om du ikke har noe å betale med. Les mer om det under gjeldsordning.  (lenke)

  • Da kan det være aktuelt å nedbetale prioriterte krav eller inngå en nedbetalingsordning  

  • Hvis du har muligheten, kan du gjøre avtaler om engangsbetaling eller refinansiere gjelden din. Det er viktig at du leser nøye om disse mulighetene og hva de innebærer før du velger en av dem.  

5.1.1.3 Per etter
Hva trenger du?

For å gå i gang med løsninger trenger du:

  • Soningsbekreftelse
  • Gjeldsoversikt
  • Budsjett 

  • Noen forhandler og løser sine egne gjeldsproblemer, men de fleste trenger hjelp hvis de har et gjeldsproblem som har vokst over tid. Hvis du nå har full oversikt over gjelden din, er det mye lettere å be om hjelp med å finne en løsning. Kommunene, oftest via NAV, plikter å gi denne typen rådgivning.  Vi har laget en liste (Lenke)  over steder du kan få hjelp. 

  • Hvis du ber om økonomisk rådgivning hos NAV skal det fattes vedtak om økonomisk råd og veiledning, og vedtaket skal inneholde tidspunkt for rådgivningen og en tidsfrist. Det må gis en begrunnelse for vedtaket. Tjenesten skal være forsvarlig, noe som blant annet betyr at den skal være tilgjengelig (spesielt viktig å påpeke om du sitter i fengsel) og gis i tide, også om for eksempel  rådgiverne har mye å gjøre. Saken kan heller ikke avvises fordi den er for komplisert. Vedtaket kan klages inn for fylkesmannen.

  • Det kan også være andre du kan be om hjelp fra. Men vær kritisk til private gjeldsrådgivere. Noen gir god hjelp, men det er også en del eksempler på skyldnere som har kommet i en enda verre situasjon – etter å ha betalt for dyr rådgivning. 

Manglende betalingsevne

Hvis du har inntekt, men likevel ikke kan betale på gjeld, bør du informere kreditorene dine om situasjonen. Samtidig som du holder dem oppdatert kan du unngå ekstra kostnader ved at de går til namsmannen. 

Under listen for akutte tiltak  (Lenke) står det forklart hvordan du kan søke om bero og frysing av renter etter hvert som du finner ut hvilke kreditorer du har. Dette kan du gjøre uten å ha full oversikt, og du bør informere om hvor lenge du skal sone eller være i behandling.  Det kan også være en midlertidig løsning om du ikke har overskudd.  

  • Hvis du senere får inntekt må du regne med at kreditorene kan forsøke å få lønnstrekk hvis du ikke har en betalingsavtale. Det vil derfor være en fordel å komme dem i forkjøpet med informasjon dersom du fortsatt ikke kan betale. Slik viser du at du har tatt tak i situasjonen, du unngår brev som kan være ubehagelige, unngår lønnstrekk basert på manglende opplysninger og kostnaden ved en eventuell utleggsforretning.  Her (lenke til mer om inkasso) kan du lese mer om hva du gjør når du har fått varsel om utlegg eller du har utlegg du skal klage på.  

  • Brev med informasjon om manglende betalingsevne og søknad om bero  (Lenke til mal) krever at du har oversikt over gjelden, inntekter og utgifter og dokumenterer dette. Dette er kun en midlertidig løsning for eksempel mens du undersøker hvilke muligheter du har, mens du venter på at gjelden skal bli eldre eller at du skal få bedre inntekt slik at du kan begynne å betale. 

  • lenke til  siden med brev, eksempel og word versjon. 

    Du må være enig i kravet.
    Dette brevet må du første sende etter at du har sjekket at kravene stemmer.  Her erkjenner du nemlig alle krav i lista. Det vil si at du bekrefter at de er dine. Dette forlenger foreldelsesfristen. 

Kombiner løsninger 

En innsatt må regne med å kombinere flere av løsningene, for eksempel slik. Det kan også være aktuelt for deg som ikke soner: 

1. Stoppe barnebidrag, abonnementer osv. ved innsettelse.
2. Søke om frysing av renter og betalingsutsettelse tidlig i soningen.
3. Nedbetaling av straffebøter på overgangsbolig, både for å få ned gjeld og for å bevise betalingsvilje.
4. Nedjustere eller avslutte innbetalingene i tilknytning til løslatelse. Evt. øke dem hvis du går til en bedre betalt jobb. Husk å informere kreditorene om endringene!
5. Søke gjeldsordning en stund etter løslatelse. 

Betalingsløsninger

Nedbetalingsavtale

Her må du ha litt overskudd på budsjettet hver måned, og dette må gå til nedbetaling. Dette kan være en endelig løsning hvis gjelden ikke er altfor stor.  

Her gjelder det å fordele betalingen prosentvis i forhold til hvor du skylder mest. Et alternativ til dette er å betale alt overskudd på prioriterte krav, det vil si etter bestemte regler. Du finner mer om dette under prioritering av krav.  

En nedbetalingsavtale kan også være en midlertidig løsning for eksempel for å vise betalingsvilje eller å bli kvitt prioriterte krav før du kan søke gjeldsordning. 

Her  (Lenke)ser du et eksempel på hvordan du kan skrive et forslag til nedbetalingsavtale. 

Kontantoppgjør / endelig oppgjør 

Dette er en løsning som krever at du har tilgang på en del penger her og nå. Noen er heldige å få låne penger av familie eller få forskudd på arv. 

Gjennom et kontantoppgjør kan du for eksempel tilby kreditorene 60 prosent av totalkravene utbetalt innen kort tid mot at resten slettes. Det er lettest å få til en slik løsning hvis gjelden er gammel, og det er usannsynlig at du kan betale alt. 

Vinn-vinn? 

Dette kan være en attraktiv løsning for begge parter: Skyldner får ned gjelden og saken ut av verden, kreditor er garantert en større utbetaling framfor å måtte bruke ressurser på å prøve å kreve gjelden tilbake – uten å kunne vite om de faktisk får inn alt. 

Ved forsøk på en slik løsning er det ekstremt viktig at eventuelle lånte eller arvede penger ikke betales inn på konto til skyldner før det er funnet en endelig løsning med alle kreditorene. En slik avtale må gjøres skriftlig. 

Ikke for alle 

Alle typer krav kan ikke forhandles ned på denne måten. Det gjelder for eksempel idømt erstatning. 

Under maler og skjema finner du et eksemplar av skjemaet.   Det skjema fungerer som regle best der kravene ikke er for store eller nye.  I andre tilfeller vil kreditorene typisk forvente mer informasjon og dokumentasjon.  Da kna du se på eksempelet om utenrettslig gjeldsordning (lenke til eksempel på utenrettslig gjeldsordning) 

Refinansiering

Ved refinansiering tar man opp et lån som dekker gjelden helt eller delvis. Dette kan gjøres privat eller i bank. 

Fordelen er at man får samlet all gjelden i ett lån, noe som gir oversikt og forhåpentligvis lavere rente. Et typisk eksempel på det er hvis du eier bolig og den er mer verdt enn smågjelden du har ved siden av boliglånet. Da kan du søke om ekstra boliglån for å bli kvitt gjeld med høyere rente. 

En annen fordel er at man kan forhandle med kreditorene på forhånd og prøve å få en endelig løsning som forklart under kontantoppgjør. 

Det er også noen foretak som har spesialisert seg på refinansieringslån til mennesker som har betalingsanmerkninger. De har mye høyere renter enn du har på et boliglån, men krever likevel sikkerhet (det vil si at du eier noe av verdi som de kan ta pant i). 

Det er viktig å være oppmerksom på at refinansiering fra finansinstitusjon ofte er en dyr løsning.  I tillegg til at rente kan være høye så er ofte rentene ekstra høye dersom du ikke betaler i tide.   

Skal jeg velge refinansiering? Matte eller følelser?  

Det er ikke alltid at en paragraf eller kalkulator gir svaret på hva som er riktig å gjøre i en vanskelig gjeldssituasjon. For skyldnere som for eksempel har litt verdier, noe inntekt eller mulighet for hjelp fra familie kan det være motstridende hensyn som dukker opp. For eksempel: 

  • Betale jevnt og trutt tilSkatteetaten eller ta opp et lån som er dyrere for å slippe å være underlagt deres regler?  
  • Ta opp nytt lån for å slippe mange kreditorer?
  • Bruke foreldrenes penger på å gjøre opp egen gjeld i dag, eller være under gjeldsordning i fem år og deretter få slettet det meste? 
  • Betale på gjeld i 20 år og ha bedre hverdagsøkonomi eller leve trangt i fem år? 
  • Be om hjelp fra familie som du kanskje har et tynnslitt forhold til?

 Det er lett for en utenfor å si at man må gjøre det som er økonomisk rasjonelt, men det er bare én verdi her. Bruk tid og be gjerne om hjelp med å vurdere fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Det er mere enn kostnadene som er relevant.  

Gjeldsordning

Gjeldsordninger reguleres av Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) – Lovdata . Den ble vedtatt i 1992, og har som formål å gi privatpersoner en mulighet for å få slettet sin personlige gjeld. Det offentlige legger da til rette for et endelig oppgjør med kreditorene (gjeldsordning). 

Her forklarer vi hvordan man søker om gjeldsordning. Namsmannen har plikt til å gi deg veiledning i denne prosessen. 

Kontroll på hverdagsøkonomien?  
Det er ekstremt viktig at du har kontroll på økonomien i dag før du søker gjeldsordning.  Hvis du stadig får ny gjeld, gjennom for eksempel å ikke betale regninger, er det stor fare for at også en gjeldsordning kan ryke eller at du får like store problemer som du hadde.  En gjeldsordning får man som hovedregel bare en gang, så da gjelder det å være klar for alt det innebærer 

Frivillig eller tvungen 

En gjeldsordning kan være frivillig eller tvungen. En frivillig avtale betyr at den som skylder pengene og kreditorene er blitt enige om en avtale. Namsmannen lager som regel forslaget. Hvis kreditorene ikke vil gå med på den foreslåtte avtalen, kan namsmannen sende saken videre til retten. En domstol tar så en beslutning på om kreditorene skal tvinges til å være med på en løsning, altså en tvungen gjeldsordning. 

Ny start 

Begge deler er en betalingsavtale hvor skyldneren skal leve etter bestemte satser i en periode, og hvor alt eventuelt overskudd brukes til nedbetaling. En gjeldsordning varer oftest i fem år. Gjelden som så gjenstår, blir normalt slettet. Grunntanken er altså at skyldneren skal få mulighet for å begynne på nytt.  

Gjeld til familie? og venner?  
Husk å si ifra til namsmannen om privat gjeld, hvis du har det. Også gjeld til familie og venner kan føres opp på kreditorlista. Hvis du har noe å betale med, vil de også få sin andel under gjeldsordningsperioden. Denne typen gjeld må normalt dokumenteres i form av kontoutskrift eller lignende. 

Luksusfelle?  
Selv om kredittkort og overdrevent forbruk får økonomien til å gå over styr for mange, er det mest vanlig at de som får gjeldsordning ikke betaler noe. Med andre ord: De har så lave inntekter at kreditorene ikke kan kreve betaling. 

  • Det er en rekke vilkår, eller krav, som må være oppfylt for å kunne få gjeldsordning. Det er ikke meningen at du skal kunne gjeldsordningsloven og gjøre disse vurderingene selv. 

    Du kan be om veiledning fra namsmannen, og hvis du søker har du rett på en begrunnelse ved avslag. Noen av vilkårene er veldig tydelige og strenge, men det gjøres også skjønn i søknadsbehandlingen. Her kommer en forenkling av de viktigste kravene: 

    1. Gjelden må være så stor i forhold til hva du kan betale at du ikkeselvvil kunne betale tilbake på veldig mange år. 
    2. Det må ikke være mye ny gjeld.
    3. Gjeld etter straffbare handlinger, som bøter og erstatninger, vurderes strengere enn for eksempel vanlige regninger. Straffekravene skal som hovedregel betales helt ned. Det er lettere å få gjeldsordning med straffekrav hvis de er eldre enn tre år gamle, men det kan gjøres unntak av hensyn til rehabilitering. Det er mange namsmenn og dommere som vurderer straffekrav veldig strengt. Da kan du klage.
    4. Stor skatte- ogavgiftsgjeldblir også vurdert strengt. Men også her gjelder det at jo eldre kravene er, jo lettere er det å få gjeldsordning. Det er også vanskeligere om kravene har oppstått som en konsekvens av den straffbare handlingen.  
    5. Bidragsgjeld til barn eller barnets andre forelder skal som hovedregel betales fullt tilbake. Bidragsgjeld til det offentlige kan settes ned eller slettes.
    6. Det kan bli lagt vekt på muligheten for resosialisering: Hvis du for eksempel har hatt problemer med rus, men nå er rusfri, kan det argumenteres for at en gjeldsordning vil gjøre det lettere å klare seg uten rus og kriminalitet.Detsamme gjelder om du helt har endret livsstil og har vist at du nå har sluttet med kriminalitet og er i gang med et helt vanlig liv.

Hva er støtende? 
Det står i gjeldsordningsloven §1-4 at åpning av gjeldsforhandling skal nektes hvis det vil virke støtende for andre.  Ordningen skal med andre ord ikke misbrukes, eller gjøre at det virker for lettvint å slippe unna gjeld.  Gjeld etter straffbare forhold kan føre til avslag etter denne bestemmelsen. 

Slik er prosessen med å søke gjeldsordning

FIGUR!! SE PÅ DETTE AVSNITT

Hvem skal jeg betale først?

Hvis du har en del gjeld og begrenset mulighet for å betale, er det ikke likegyldig hvem du betaler til først og sist. Her skal vi forklare hvordan du bør forholde deg i en slik situasjon. 

Hvis du frivillig betaler på gjelden din er kreditorer forpliktet til å ta imot betaling uten at du har en avtale først. Men, kreditor er ikke forpliktet til å fryse renter eller til å unngå forsøk på tvangsinndekning.  Det finne lovregler som bestemmer hvem som skal ha betaling først.  Det kan være lurt å følge disse også når du betaler frivillig. Du bør derfor ha en plan for hvem du skal betale til den dagen du får inntekt, hvis det er noe igjen etter at du har satt av til bolig, livsopphold og eventuelle andre ting du har rett på. 

Aktuellt lovverk §  
Dekningsloven og 2-8 bokstav a-e og § 2-7 siste ledd Lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) – Lovdata 

Noen statlige krav har førsterett 

Hovedregelen for hvem du skal betale til først er slik: 

  1. Bidragsgjeld til barn eller barnets andre forelder 
  2. Erstatning eller oppreisning idømt i rettenog som du fremdeles skylder direkte til skadelidt.
  3. Bøter
  4. Skatt og avgift, statens regresskrav etter voldserstatningsloven oppstått etter 2023og bidragskrav dekket av NAV.

Til slutt kommer  “alle andre krav”,  for eksempel regresskrav fra før 2023,  studielån,  kredittkortgjeld, ulike banklån, ubetalte regninger på strøm, telefon, varer, tjenester og andre vanlige utgifter. 

Hovedregel: Rettferdig fordeling 

Hvis du ikke har noen prioriterte krav som i punktene 1-4 over må du fordele overskuddet ditt rettferdig på alle kreditorer. Det betyr at du regner ut en dividende du kan betale, det vil si hva slags prosentandel av totalkravene du kan betale. I en slik løsning får altså de du skylder mest også mest tilbake – i kroner. Et eksempel på slik fordeling finner du i eksempelbrevet for nedbetalingsavtale. (lenke)  

Informer kreditorene 

Hvis du betaler som beskrevet over kan du sende et brev til kreditorer med budsjett, gjeldsoversikt og annen dokumentasjon og forklare hvorfor du betaler som du gjør. Kreditorene kan ikke kreve lønnstrekk hvis du betaler etter evne på denne måten.  

Bot og skatt  – et eksempel 
I filmen ser vi at Per først betaler skattekravene sine, mens Paul begynner med bota. 

Hva med smågjeld og krav med høye renter? 

Hvis du skal betale inn på en annen måte enn beskrevet over, må du egentlig be om tillatelse fra de andre kreditorene. I så fall må du argumentere med at det vil lønne seg for alle parter. Det kan for eksempel gjelde: 

  • Småkrav: Å ha en veldig lang liste med kreditorer kan være belastende i seg selv. I tillegg er det vanskeligere å finne løsninger jo flere kreditorer som står på lista. Da kan det være tilfredsstillende å se om det er mulig å bli ferdig med noen av de minste kravene eller å forhandle om å få slettet deler av dem.Ved forslag til en utenrettslig gjeldsordning (se side 48) kan du foreslå at alle krav under en viss størrelse blir slettet.Ut?  
  • Kredittkortgjeld eller forbrukslån: Hvis du for eksempel har ett krav med spesielt høye renter kan det være lurt å kvitte seg med dette først, slik at du har mer igjen til de andre etterpå.

Prioriteringsreglene 
… er tydelig, men i praksis kjenner ikke Nettverk etter soning til at noen har fått problemer etter å ha prioritert for eksempel småkrav eller krav med høye renter før for eksempel en bot.  Men dersom det blir gjennomført en utleggsforretning, vil de med høyest prioritet få betaling før de andre. 

Hvor mye må jeg betale? 

Under budsjett  (lenke) finner du oversikt over hvilke regler og satser som gjelder, sammen med eksempler på hvordan du kan regne ut om du må betale og i så fall hvor mye. Satsene finner du under «viktig informasjon»  

Hvordan unngå lønnstrekk? 

Hvis du har inkassokrav må du regne med at de du skylder penger holder øye med økonomien din. Det er grunnen til at mange opplever å få lønnstrekk like etter at de har fått inntekt. 

Men det fins en måte å unngå dette på: Regn ut hvor mye du kan betale ned på gjelden og fordel beløpet på kreditorene. Hvis du har prioriterte krav betaler du dem først. Hvis ikke betaler du forholdsmessig slik at de du skylder mest får mest. 

Vis betalingsvilje 

Det er mange fordeler med å betale ned på gjeld selv på denne måten framfor å vente til det kommer lønnstrekk. Det blir lettere å forhandle om en helhetlig løsning senere og du viser betalingsvilje. 

Start betaling 

Her finner du en mal du kan bruke for å informere kreditorene dine. Ikke send dette brevet før du faktisk er i gang med å betale, og det bør du gjøre straks du får første utbetaling.