Spørsmål og svar

Kommunen er pålagt å ha tilbud om økonomisk rådgivning som er åpen for alle som bor i kommunen. Tilbudet gis i samarbeid med NAV. Økonomisk rådgivning kan bety blant annet råd om hvordan du kan øke inntektene og få ned utgiftene, hjelp med å sette opp budsjett og se på forbruket ditt, informasjon om rettigheter, kontakt med andre instanser bistand i kontakt med kreditorer og i gjeldsforhandlinger. 

Ring deres  hjelpetelefon 800GJELD = 800 45 353 (55 55 33 39) som kan svare raskt på konkrete spørsmål og vise vei videre.  Les mere her Treng rådgiving om økonomi og gjeld – nav.no 

Kriminalomsorgen er lovpålagt å tilrettelegge samordning med NAV. Regelen finner du i Straffegjennomføringslovens §4  om Forvaltningssamarbeid : “Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov, og fremme deres tilpasning til samfunnet.” 

 I tillegg er det også en del organisasjoner og andre som kan tilby råd og støtte. Mulighetene avhenger av hvor du bor. Det kan for eksempel være: 

• Nettverk etter soning, Røde Kors    – Nettverk etter soning: En livsviktig støtte for tidligere straffedømte – Røde Kors  De finnes i Oslo, Stavanger, Trondheim. Bergen og Tromsø. 
•  Jussbuss  Forsiden – Jussbuss 
•  JURK  Juridisk rådgivning for kvinner – JURK 
•  Gatejuristen  Kirkens Bymisjon – Gatejuristen 
•  Gjeldsofferalliansen Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) – Når gjelden tar overhånd 

Alle disse tilbudene er gratis. Vær skeptisk til andre nettjenester som sier de kan løse alle problemene dine enkelt mot betaling.

Mange med betalingsanmerkninger har problemer med å opprette bankkonto. Men å ha en vanlig konto i sitt navn anses som så nødvendig i dagens samfunn, at det skal mer til for at banken kan nekte deg. Saklig grunn til å nekte noen konto kan for eksempel være tidligere svindel eller truende oppførsel. Hvis dette er tilbakelagt, kan du søke hos en annen bank. 

Med betalingsanmerkninger kan du ikke regne med å få lån og kreditter, men en vanlig lønnskonto skal med andre ord de aller, aller fleste kunne få. Det samme gjelder muligheten for å få tilhørende nettbank og bankkort uten mulighet for overtrekk. 

Hvis du blir nektet konto kan du vise til finansavtalelovens § 14 og be banken om en skriftlig begrunnelse. Hvis begrunnelsen er usaklig kan du klage til finansklagenemda. 

Hvis problemet er at du mangler legitimasjon – se nedenfor. 

Får du ikke konto fordi du ikke har pass? Og får du ikke pass fordi du ikke har gyldig legitimasjon? Her er noen tips: 

• Ta kontakt med politiet hvis du har hatt pass tidligere. Da skal det ligge i registeret.
• Du kan kontakte folkeregisteret for å få tilsendt fødselsattest.
• Hvis du har norsk personnummer kan du søke om pass hvis du har med deg en myndig norsk statsborger med gyldig norsk pass som skriftlig kan bekrefte at du er den du er. Ta også med annen dokumentasjon som kan bekrefte din identitet.

Personer med betalingsanmerkninger blir ofte nektet ulike former for abonnementer fordi de som leverer tjenestene er redde for å ikke få betalt. 

Mobil: Får du avslag på mobilabonnement kan du ha kontantkort. Abonnementspriser.com og lignende sider sammenligner priser. 

Strøm: Strømabonnement har du krav på, men det kan være du må bruke den lokale leverandøren og/eller betale på forhånd. 

Internett: Får du ikke internett, kan du prøve følgende: 

• Foreslå å betale på forhånd.
• Prøve å opprette nettabonnement fra samme sted hvis du har TV-pakke (hvis du leier og TV-pakken er inkludert, ber du om internett på samme adresse, men i ditt navn).
• Ice.net blir også brukt som en nødløsning.
• Du kan også prøve å få internett dekket av NAV og at faktura-adressen er der, hvis dette foreksempel ernødvendige for skolegangen til barna, jobb el.  Men her brukes skjønn.  

Hvis du mener at kravet ikke er riktig, kan du be om å få se grunnlaget for det. Det kan for eksempel være underskrift på et kjøp. Dersom du melder fra om at du mener kravet ikke stemmer, altså bestrider det, må saken behandles i forliksrådet før kreditor kan gå til tvangsinndrivelse. Partene blir da innkalt til et møte der det er viktig å stille. 

Grunner for ikke å være enig i kravet kan være: 

1. Du har aldri lånt pengene
2. Du har betalt tilbake pengene
3. Kravet er foreldet

Da må du si at du ikke er enig i kravet og be om å få kravgrunnlaget. Les mer om foreldelse (Lenke) 

Når du ikke betaler i tide, vil kravet vokse på grunn av renter og gebyrer. Særlig kredittkortgjeld og forbrukslån har høye renter. Les mer om dette her . (Lenke)  

Det er svært sjeldent krav av en viss størrelse, og krav som har gått til et inkassoselskap, blir foreldet. Grunnen kan være at de ikke har riktig adresse eller at du har sittet i fengsel. Les mer om foreldelse. 

Hvis du blir trukket i lønn eller stønad, og mener du ikke har noe å leve av, er det tre forhold som kan ha skjedd: 

1. Du har ikke sendt inn opplysninger om inntekter og utgifter, slik at trekket er beregnet uten riktig informasjon. Særlig de som bor på steder med høye boutgifter skal være obs på at de kan bli sittende igjen med altfor lite å leve av.
2. Flere instanser som ikke vet om hverandre trekker samtidig. Dette skal ikke skje, men kan skje likevel. I så fall må du ta kontakt og opplyse dem om hverandre og sende inn informasjon om inntekter og utgifter.Ut?
3. Trekket er helt riktig, men du har ikke klart å justere forbruket ditt. Ved utleggstrekk og gjeldsordning må du leve nøkternt, men det er fullt mulig å leve et godt liv med satsene for livsopphold som gjelder. Gå igjennom alt du bruker penger på og se hvor du kan kutte eller spare. Kanskje kan du be noen om hjelp med å disponere pengene annerledes?

Under budsjett (lenke) ser du hvor mye du har rett til å beholde av pengene dine og hvordan du beregner hva som er riktig trekk. Du finner også mere informasjon om hvordan du klager digitalt på utleggstrekk her. (lenke)  Vi har også laget en mal på klage på utleggstrekk.  

Du skal sitte igjen med nok penger til eget livsopphold. (lenke). Pengene til livsopphold skal dekke mat, strøm, transportutgifter og andre forbruksutgifter. I tillegg skal du få satt av midler til å betale husleien din (nøktern bolig). 

Jo, det lønner seg å jobbe uansett: Du vil sitte igjen med mer til deg selv hvis du jobber, enn du for eksempel ville fått i sosialstønad. Ikke minst vil du ha glede av hele inntekten din etter nedbetalingsperioden eller gjeldsordningen er ferdig. Det er ikke lett å få jobb senere hvis du har den holdningen at ”det ikke er noen vits”. I tillegg krever loven at den som skylder penger gjør så godt man kan for å betale tilbake, hvis man skal få gjeldsordning. Ikke minst kan det også være helt andre grunner til at det er fint å jobbe. Hvis du derimot av ulike grunner ikke kan jobbe, må kreditorene ta hensyn til det. 

Mange opplever erstatning, oppreisning og inndragning som en dobbeltstraff. Økonomisk straff idømt i retten, er likevel noe du må gjøre det du kan for å betale. Det kan likevel finnes muligheter for å få slettet hele eller deler av slike krav dersom du ikke har mulighet for å betale. Men her er det strenge regler. Du kan lese mer om dette under gjeldsordning (lenke) 

Dersom du har blitt ilagt tilleggsskatt mens du satt i fengsel, kan du sende en søknad til Skattehjelpen (Skatteetaten) om sletting av tilleggsskatt.  Skattehjelpen – Skatteetaten.  Forklar hvorfor du ikke hadde mulighet til å levere selvangivelse og legg ved soningsbekreftelse. Hvis du har blitt skjønnslignet, altså at skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i feil inntekt se kemneren og skattekontorene (lenke). 

Da er det viktig å kontakte dem du skylder penger og forklare situasjonen. Du kan prøve å få i stand en avtale om å betale litt til hver. Dersom kreditorene ser at du fordeler det du klarer mellom dem du skylder penger, er de ofte mer velvillige til å gå med på nedbetalingsavtaler  (lenke).  

Pass på å betale det som er viktigst for deg, for eksempel bolig 

Selv om du ikke har råd til å betale noe, er det viktig å ta kontakt med kreditorene dine. Vis at du ønsker å gjøre opp for deg, men ikke har mulighet nå. Er betalingsproblemene forbigående, for eksempel fordi du sitter i fengsel eller er jobbsøkende, kan du søke om midlertidig betalingsutsettelse og rentefrys. Slik kan du forhindre at kravet vokser mer. Men du har ikke krav på frysing av renter. Les mer om dette under manglende betalingsevne. (Lenke) 

Gjeldsordning (eller gjeldssanering, som mange kaller det) er en nedbetalingsavtale som normalt varer i fem år. For å kunne få en slik ordning, må man fylle vilkårene i gjeldsordningsloven. Namsmannen skal gi råd og veiledning om dette. Mens gjeldsordningen varer, betaler skyldner hele sitt overskudd etter at det er satt av penger til bolig og livsopphold. Også personer som ikke kan betale noe, kan få gjeldsordning. Etter disse fem årene slettes resten av gjelden. Les mer her (Lenke til gjeldsordning)