Hopp til innhold

Hva skjer om jeg ikke betaler?

Her kan du lese mer om foreldelse og hva som skjer med det du eier når kreditorene krever betalt.  her beskriver iv også den nye ordningen med bare ett utleggstrekk for alle kreditorer.  

  • Jeg har ikke hørt noe fra dem på lenge, så jeg tror det er blitt borte”. Det er fristende å håpe at krav forsvinner. Men det skjer i virkeligheten veldig sjelden. accordion 

    Det hender at noen krav blir så gamle at kreditorene ikke lenger kan kreve å få pengene tilbake. Da er de blitt foreldet. Men de fleste krav havner hos inkassoselskap, og de er eksperter på innkreving. Datasystemer sørger for påminnelser som gjør at krav veldig sjelden blir glemt. De vil tvert imot øke så lenge du ikke gjør noe. 

  • Det er ikke uvanlig at skyldnere opplever at postkassa fylles med vinduskonvolutter, men at det så blir stille en periode. Det er mange myter og misforståelser rundt foreldelse, og mange håper at kreditorene har gitt opp eller ikke lenger har lov til å kreve pengene tilbake. Begge deler kan skje, men grunnen til at du ikke har hørt fra dem er vanligvis at de har sendt post til feil adresse.  Det gjelder også når du mottar post digitalt.  Det er ditt ansvar å sørge for at det er registrert korrekt adresse på deg både digitalt og vanlig post og å følge med på posten, e-post, digipost og altinn.  

  • For at et krav skal være gyldig, må det bli forsøkt å kreve det inn innen bestemte frister. Men denne fristen kan forlenges på flere forskjellige måter. Da begynner en ny foreldelsesfrist å løpe. Det er grunnen til at en del som har hørt om foreldelse er redde for å ta kontakt med mulige kreditorer. De er altså redde for å minne dem om et krav som ellers ville blitt foreldet. Vår erfaring er at det er liten risiko for dette, nettopp fordi innkrevingsinstansene har gode systemer for å unngå foreldelse. 

    Dersom man har oversikt over gjelden og vet at det nærmer seg foreldelsesfrist, vil det selvsagt være lurt å vente med å ta kontakt. Men dersom du har mange krav og mangler oversikt, vil etter all sannsynlighet kravene øke mye mer på den tiden du venter enn du eventuelt taper på å ”vekke en sovende bjørn”. Men dette er selvsagt en vurdering du selv må gjøre. 

    • Ja, enkelte krav kan bli borte.
    • Mendet skjer ikke ofte, og svært sjelden for store summer. Det vanlige er at summen av kravene vokser for hver dag som går.
    • Med andre ord: Har du mange krav og mangler oversikt anbefaler vi å ta tak i dette.

    Foreldelse reguleres av foreldelsesloven. Hovedregelen er at kravet foreldes etter tre år. Da har ikke kreditor lenger mulighet for å kreve det inn. Dette gjelder for eksempel alle typer vanlige regninger, skatt og moms. Noen krav har 10 års frist. Det gjelder for eksempel gjeldsbrev, pengelån, krav om bidrag til barn og bøter. Se også straffeloven § 74. For ulike typer pant gjelder også ulike frister. 

    Unntaket her er for eksempel inndragning (tilbakebetaling) av utbytte etter en kriminell handling og bøter som har en absolutt foreldelsesfrist på ti år. Det betyr at fristen ikke kan forlenges. Men hvis innkreverne har fått utleggstrekk eller pant før fristen, vil dette bli stående også etter ti år. For andre krav kan fristen forlenges på følgende måter: 

    1. Erkjennelse, det vil si at du innrømmer at du skylder det aktuelle kravet. Å be om betalingsutsettelse/betalingsordning eller å foreta en innbetaling regnes som en innrømmelse.
    2. Rettslige skritt, for eksempel ved at kreditor sender en forliksklage. Avsies dom i saken, starter en ny frist på ti år fra domstidspunktet.
    3. Tvangsfullbyrdelse: En foreldelsesfrist på ti år begynner å løpe dersom kreditorbegjærer tvangsfullbyrdelse, utlegg eller dekning. 

Uansett hvor mye gjeld du har, har du rett på å dekke bolig og sette av penger til nødvendige levekostnader før du betaler til kreditorer. Hvis du da har penger igjen, kan du ikke selv velge om du vil betale eller ikke. Lar du være, kan kreditorene tvinge deg. 

Mange som har mistet oversikten over gjelden sin, eller latt være å gjøre noe med den, har opplevd å bli trukket fra lønn, trygd eller andre utbetalinger. Det kalles utleggstrekk. Det finnes også andre måter å tvinge skyldnere til å betale. Dette kalles tvangsfullbyrdelse. Før dette skjer, får man alltid purringer, varsler og blir bedt om å betale frivillig. Det er derfor viktig at du følger med på post både på papir og digitalt.  

Ny ordning for utleggstrekk fra 1 januar 2026
Fra 1 januar  2026 ble det innført en ny ordning for utleggstrekk i Norge.  Endringen betyr at flere krav kan samlet i  én felles trekkordning istedenfor at du får flere samtidige trekk i lønn, trygd eller andre inntekter.  Den nye ordningen gjelde  alle typer krav både statlige og private.  

Overgangen til den nye ordningen skjer gradvis i perioden 2026 -2029.   

  • eksisterende trekk kan løpe videre en periode 
  • nye trekk kan bli lagt inn i den samlede ordningen 
  • endringer skjer trinnvis 

Du vil få informasjon dersom ditt trekk blir overført til den nye ordningen.  Reglene for hva du har rett til å sitte igjen med er de samme som tidligere.  Det er derfor like viktig at du følger med  

Send inn opplysninger! 

Skylder du penger til staten for eksempel skatt, avgift, erstatningskrav eller barnebirag , kan de selv gjennomføre en utleggsforretning hvis du ikke betaler. I forkant blir du bedt om å levere inn opplysninger om inntekter, gjeld og utgifter. Gjør du ikke det, regner de med en standardsats for boligutgifter og bruker de registrerte opplysningene om inntekter. Får du brev med noe a la overskriften Varsel om utleggsforretning, er det altså lurt å lese det og svare. 

Be om forklaring 

Deretter regner de ut om du kan betale noe eller ikke. Hvis de finner ut at du kan betale, nedlegger de et utleggstrekk. De trekker altså direkte fra inntekten din. 

Private inkassoselskap, som Lindorff og Kredinor, må be namsmannen eller lensmannen om hjelp med å få trekk. Det er arbeidsgiver eller NAV som gjennomfører trekket. Du kan kontakte de som gjennomfører utleggsforretningen og be om forklaring og veiledning. 

Jeg har ingenting til overs – hva kan kreditor gjøre? Hvis du ikke eier bolig eller dyre ting, og kan dokumentere at du ikke har noe til overs av lønn/trygd etter at nødvendige utgifter er dekket, kan ikke kreditor gjøre noe. Eksempel på dette ser du i budsjett III og IV (Lenke) 

Hva skal jeg leve av? 

Det er lovbestemt hvor mye en skyldner har rett på å ha igjen til eget livsopphold ved utleggstrekk og gjeldsordning. Dette kan du lese mer om under budsjett.