Gjeld og samfunnet

Gjeld og gjeldsproblemer – et moderne fenomen

Før 1970 var det få privatpersoner som hadde store gjeldsvansker. Så kom krakket etter jappetida, og på 90-tallet var det mange som ikke klarte å betale boliggjelden sin. I dag er det ofte rus, sykdom og andre sosiale utfordringer som ligger bak gjeldsproblemer.

Store gjeldsproblemer blant privatpersoner er ganske nytt. Det var nemlig liten tilgang på lån for folk flest tidligere. Først på 1970- og 80-tallet begynte store betalingsproblemer å spre seg. Gjeldskrisen ved inngangen av 1990-tallet var den første av flere kriser hvor privatpersoner var dypt involvert. Da fikk både næringsdrivende, banker og privatpersoner problemer. Denne perioden kalles ”Gjeldskrisen”, og for første gang ble det snakket om gjeldsofre.

Boliggjeldskrise

Krisene hadde disse kjennetegnene: Først billige lån, mange lånte mye, økende boligpriser og deretter innstramminger (feks dyrere lån), fall i boligpriser og økt arbeidsledighet. Det var på denne tida lite forbruksgjeld. Det var derimot boliggjeld som hadde hovedrollen.

Restgjeld

Bakgrunnen for det typiske gjeldsoffer var slik: Bolig kjøpt midt på 80-tallet av kun lånte penger. Økende renter. En hendelse som skilsmisse, arbeidsledighet eller sykdom førte til betalingsproblemer slik at de måtte selge boligen – og ble da sittende med restgjeld fordi verdien på boligen hadde falt og de ikke hadde egenkapital. Det var også mange som ble sittende med gjeld etter å ha drevet firma. 13 av 100 hjem hadde stadig betalingsproblemer i 1991.

Gjeldsordningsloven

Myndighetene begynte denne perioden med gjeldsrådgivning i kommunene. Før dette var det få eller ingen hjelpetilbud. I 1992 ble gjeldsordningsloven vedtatt. Målet var å gi privatpersoner som var i en håpløs gjeldssituasjon en mulighet for å få slettet gjelden sin gjennom et offentlig tilrettelagt oppgjør med kreditorene, altså en gjeldsordning. Du kan lese mer om gjeldsordning på side 51.

Etter nedgang følger oppgang, og etter årtusenskiftet fikk vi økonomisk vekst, stigende boligpriser og liten arbeidsledighet. I 2008 kom finanskrisen, men få norske hjem ble hardt rammet.

Gjeldsproblemer i dag

I de norske hjemmene med gjeldsproblemer i dag, er det ofte i tillegg sosiale problemer, psykiske vanskeligheter, problemer med å få seg jobb og andre individuelle problemer. Det er viktig å forstå årsakene bak problemene, hvis man skal klare å gjøre noe med dem. Hovedårsaken er oftest for lav inntekt eller problemer med å disponere pengene. Det er i dag mye større tilgang på forbrukslån og kredittkort, noe som gjør at mange mister kontrollen. Det kan for eksempel være like store utgifter knyttet til en forbrukskreditt på 150 000 kroner som til et boliglån på 1,5 million. Dette kan du lese mer om under forbrukslån.

Stadig flere gjeldsordningssaker

Antall gjeldsordningssaker har økt de siste årene. Hos namsfogden i Oslo var økningen uvanlig høy i 2011. SIFO fant i en undersøkelse at en langt større andel enn tidligere får problemer med forbruksgjeld.

Antall inkassosaker og skyldig beløp har også økt kraftig de seneste årene. Pila peker samme vei for antall tvangstiltak fra Statens innkrevingssentral.

Konsekvenser

Gjeldsproblemer og andre økonomiske problemer har mange konsekvenser av ulik type:

Økonomiske: Betalingsproblemer, tvangstiltak, svartelisting, problemer med å få abonnementer, på boligmarkedet og andre områder.
Psykiske: Depresjon, angst og i verste fall selvmord.
Sosiale: Samlivsproblemer, arbeidsledighet, utestenging eller tilbaketrekking fra sosiale nettverk.
Fysiske: En del begynner å neglisjere helse og personlig hygiene, blir overvektige, rammes av stressrelaterte lidelser, innleder eller øker rusmisbruk og så videre. Disse problemene forsterker ofte hverandre, slik at det oppstår en negativ spiral. Med andre ord: Jo lenger man venter med å søke hjelp, jo verre blir det.
Samfunnsmessige: Indirekte kostnader i form av offentlige ytelser, produksjonstap, mindre skatteinntekter osv.

Kilder: Gjeldsrådgivning og gjeldsordning av Egil Rokhaug, Alpha Forlag 2014, og Gjeldsordningsloven i teori og praksis av Egil Rokhaug, Alpha Forlag 2015

Gjeldsrådgivning mot psykiske problemer

Professor Arne Holte er ikke i tvil om at gjeldsrådgivning kan redusere psykiske lidelser, og at dette er en ekstremt billig måte å hjelpe på.

Folk med store gjeldsproblemer må få hjelp for psykiske lidelser, og folk med psykiske lidelser må få hjelp til å ordne opp i økonomien, mener professor Arne Holte.

Holte er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. I en fagartikkel i psykologisk.no 28. mars 2016 redegjør han for hvorfor han mener vi må øke satsingen på gjeldsrådgivning og viser samtidig til mye forskning på området. Teksten under er et sammendrag av det Holte skriver.

Gjeld øker faren for depresjon

Økonomiske belastninger – særlig uhåndterlig gjeld – kan lede til psykiske vansker. Og omvendt. Sannsynligheten for at mennesker med gjeldsproblemer vil lide av depresjon er to til tre ganger høyere enn for andre.

I tillegg til å være en personlig belastning for den enkelte, er disse plagene en belastning for fellesskapet i form av utgifter til helsetjenester, trygdeutgifter og tapt produktivitet. Disse problemene gir også store belastninger for de nærmeste pårørende.

Må få hjelp

Helsetjenester og finansinstitusjoner må være oppmerksom på denne sammenhengen, og den praktiske følgen må være at de tilpasser tjenestene sine: Mennesker med store gjeldsproblemer må få tilgang til hjelp for psykiske lidelser, og mennesker med psykiske lidelser må få hjelp til å ordne opp i sine økonomiske problemer.

Vi har nok forskning til å kunne si at gjeldsproblemer bidrar til utvikling av helseproblemer, og at gjeldsproblemer spiller en avgjørende rolle i aksepterte sammenhenger mellom fattigdom, lav inntekt og psykiske lidelser.

Gjeldsrådgivning hjelper

Jo større gjeldsproblemer folk har, desto mer sannsynlig er det at de også plages av psykiske lidelser. Uten profesjonell hjelp vil to av tre fortsatt sitte med uhåndterbar gjeld ett år senere. Likevel søker mennesker med gjeld og psykiske vansker i liten grad hjelp for sine økonomiske vanskeligheter.

Aktiv gjeldsrådgivning kan være en løsning i denne situasjonen. Gjeldsrådgivning kan redusere gjeldsproblemer og tilhørende psykiske helseplager. En studie viser at for dem som får ansikt-til-ansikt-rådgivning, blir gjelden håndterbar i 56 prosent av tilfellene.

I Sverige fant man at mennesker med gjeldsproblemer som hadde fått innvilget lettelser i gjelden, hadde bedre psykisk helse. Gjeldsrådgivning fra banken eller NAV vil antakelig kunne bidra til å redusere de psykiske helsebelastningene som følge av økonomisk krise vel så effektivt som behandling i psykisk helsevern.

Gjeldsrådgivning lønner seg

Depresjons- og angstlidelser er landets dyreste sykdommer (Helsedirektoratet, 2015). Selv under de mest konservative betingelsene viser investering i gjeldsrådgivning seg å kunne redusere både kostnader og risiko for å utvikle psykiske problemer. Den mest kostnadseffektive løsningen er ansikt-til-ansikt-rådgivning.

I praksis, sier forskerne bak en stor studie, kan denne typen tiltak rettes mot spesifikke grupper som er særlig sårbare for å havne i gjeldskrise og psykiske vansker.